… for å si det som den godeste Otto Jespersen ville ha sagt det. Makan til selvhøytidelig narsissist skal man faenmeg leite hardt og lenge etter for å finne! Personangrep til side (måtte bare få det ut) så får jeg vel kanskje gå litt innpå hvorfor dette utbruddet finner sted?
I nettprat på VG.no blir han spurt om han foretrekker at folk laster ned hele albumet, lytter og så kjøper det hvis de liker det eller driter i å kjøpe plata overhodet når man er i tvil. På dette spørsmålet svarer han etter å ha forklart om at det går ann å høre på “deler av albumet” på Myspace, at de som bruker Pirate Bay er tapere. Hverken mer eller mindre. Jeg skal innrømme at jeg syntes “prettiest girl in Oslo” var smått catchy ei periode, men aldri catchy nok til å kjøpe et album for 150 kr. (dette var også før iTunes var noe tess) Hadde jeg da lasta ned albumet og likt flere låter hadde jeg trolig kjøpt albumet, men jeg syntes det var så rævva at jeg lot være. Det er sikkert flere som har gjort tilsvarende, likt det, kjøpt skiva og resten av diskografien og kjøpt billetter til konsertene til Bigbang. Men for Øystein Greni er ikke de fans, de er idioter siden de brukte Pirate Bay til å lære bannet å kjenne. Jeg har faktisk kjøpt flere album jeg har vært i tvil om jeg skulle kjøpe, etter å først ha lasta det ned fra Pirate Bay og hørt gjennom albumet. Ellers har samme Greni sagt at han ikke frykter fildelingsnettverk, da disse ikke vil klare å knekke god musikk. Her prøver han å framstille seg selv som den barmhjertige store artisten som skal hjelpe de små artistene, selv om de faktisk er de som får mest ut av dette om de er dyktige! De kommer ikke til på f.eks. NRK sine spillelister som i all hovedsak blir mettet av toppartister og mainstream. Rapperen Timbuktu har jo faktisk til og med brukt Pirate Bay som slippsted for sin nyeste singel, men blir da harselert over av platebransjen- en bransje som opplagt har en egeninteresse i å ha monopol på pushing av musikk til folket og på å diktere hva vi skal få. Pirate Bay er langt mer demokratisk, vi får det vi vil ha og alt kan tilbys oss.
Dernest, er det fåtallet av plateartistene som tjener store penger på albumene sine, mesteparten av inntektene kommer fra konserter- har flere hørt om bandet og liker det – da kommer også flere på konsertene. Sånn sett er Pirate Bay genialt i forhold til å bidra til mangfold i musikkfloraen. Forfattere taper ikke noe mer penger på at bøker ligger til nedlastning, det er samma problematikken som på biblioteker det. Liker man ei bok og vil ha den i hylla, truer ikke nedlastning forfattere – da kjøper man heller boka enn å ha en menge A4-ark stående i bokhylla!
Filmer er intet unntak, jeg kan kanskje se en 30 sekunders trailer på en film, være litt nysgjerrig – men det betyr ikke at jeg satser 150 kr på å se den. Det er jo gjerne de beste 30 sekundene som blir vist, og er man i tvil etter å ha sett de, vel… Liker jeg filmen, anbefaller jeg jo da den videre, og kanskje kjøper jeg den for å ha den i ei samling gode filmer. Det er da for pokker bedre for bransjen enn at jeg ikke skaffer meg den? Nok en gang, det er demokratisk og lettere for mindre filmer og nå meg som for forbruker. Jeg ser sjelden markedsføring av europeisk og asiatisk – i det hele tatt noe anna enn markedsføring for de nyeste Hollywood-filmene her hjemme på berget – skal jeg få med meg dette, er det absolutt en fordel med Pirate Bay. Ofte må filmen da importeres, og kaster da gjerne 300 – 400 kr, da vil jeg vite at dette er noe jeg vil ha.
Pokker altså, Øystein Greni, vi er i 2008 og forbrukere har tatt makta over bransjen. Følg med, kanskje vi heller vil ha andre ting nå som platebransjen til en viss grad mister muligheten til å pushe på oss dritt som Bigbang?
7 mars, 2009
Kategorier: Kampanje, Mediadissing, Sosialisme, Økonomi . . Forfatter: comradearnfinn . Kommentarer: 4 Kommentarer