Oppsummering av valgkampen…

Ja, denna oppsummeringa kommer lenge etter at de fleste har gått hjem fra “festen”. Det er en grunn til det. Om noen små timer skal regjeringskabalen legges opp, og media spekulerer i vildens sky om hvem som skal være ditt-og-datt-ministere.

For å ta utgangspunkt i GD på nett, spekuleres det i at Rigmor Aaserud fra Oppland skal bli ny fornyings- og administrasjonsminister. For min del virker det merkelig at SV prioriterer  dette departementet bort, ettersom Heidi Grande Røys har gjort en knalljobb med å gjøre embetsverket mer tilgjengelig for vanlige folk, jeg vil også trekke det så langt som å si at hu er SVs minister som best har fronta SV-politikk. Uansett, resultatet av at Aaserud får en taburett i regjeringa, blir at den gladjenta på høyre side blir stortingsrepresentant. Bloggforfatteren tar lokalavisa på alvor og stiller seg langt fram i rekka av gratulanter.

Dagbladet slår seg også løs med spekulasjoner om regjeringssammensetninga, og slår fast at hele 7 nye statsråder skal inn i regjeringa. Hvor mange av disse som strengt tatt kan kalles nye er jo et tema som sikkert kommer til å bli diskutert en del i tida som kommer, men lista finnes i alle fall her. Sigbjørn Johnsen som ny finansminister, Grete Faremo som forsvarsminister og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen som samordningsminister er jo navn de fleste av oss har hørt før, og Dagbladets politiske redaktør Marie Simonsen slår til med en uvanlig treffende kommentar om at dette;

“likner mer mer en mimrefest for Gro enn en ny regjering”

Jeg skal ikke si meg uenig i dette. Også her spekuleres det i tidligere nevnte Aaserud som ny minister for fornyings- og administrasjonsdepartementet. I tillegg omtales også SVs Audun Lysbakken som en het kandidat som likestillings- og integreringsminister med referanse til omtale av kaballegginga som TV2 morer seg med. Om så skulle vise seg å være tilfellet om noen timer, vil dette føre til at nok en lovende ungjente får stortingsplass, nemlig Gina Barstad fra Hordaland som man kan se til venstre i margen, treffende nok. Gratulerer, med forbehold om at Dagbladet for en gangs skyld treffer blink med sine anslag.

Hos VG derimot, som også har lekkasjer å støtte seg på, kan ingen av de to omtalte unge representantene føle seg trygge på å møte mye i Stortinget. Her er ikke Aaserud nevnt i regjeringskabalen, og heller ikke Audun Lysbakken kan føle seg trygg på å bli likestillings- og intregreringsminister, i følge VG må han finne seg i nåværende statssekretær i arbeids- og inkluderingsdepartementet, Libe Rieber-Mohn, er kandidat til et eget integreringsdepartement. Om så skjer vil det fort gjøre vondt for SV å sitte i en regjering hvor AP har roret om integreringspolitikken og Rieber-Mohn skal utøve denne makta.

Da skal jeg ikke si så mye mer om regjeringskabalen enn at jeg håper at SV velger å dumpe forskningsminister Tora Aasland, og ikke fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys. Jeg lurer jo selvfølgelig på hva det er meninga at samordningsministeren skal gjøre, men det har NRK en forklaring på;

“Denne posten er en såkalt konsultativ statsråd som ikke har et departement, men som blant annet kan være en stedfortreder for statsministeren når han er borte. Samordningsministeren skal kunne lede forhandlinger i regjeringen og avlaste statsministeren”

Tilkallingshjelp kalles det vel strengt tatt i privat sektor…

Men nå min personlige oppsummering av hvordan JEG syntes MIN valgkamp gikk i år; De av dere som ikke var mer interesserte enn at dere leste kjapt gjennom min gjennomgang av enkelte taburetter i regjeringskabalen og litt synsing om det, skal få slippe å lese lenger, men for all del, gjør det om dere føler for det.

For å starte med det første, skoledebattene, så tør jeg si meg ganske fornøyd i år. Greit nok gikk vi ikke skyhøyt opp, men det er noe med dette om å sette seg reelle mål og snakke om ting man faktisk er opptatt av, så får billig sprit og Mullah Krekar være viktig for de det er viktig for. Vi gikk fram 0,9 % i Oppland, fra 2,5 til 3,4, som jeg slettes ikke synes er så ille. Vi endte som partiet med 4. mest framgang, og det er jo fint det også. Tatt i betraktning at man nasjonalt sett gikk fram 0,5 %, fra 4,3 til 4,8, så er det det all mulig grunn for meg til å takke øvrige debattanter som var i aksjon for Rødt under skolevalget i år. Men til noe jeg synes var trist i år, jeg fikk ikke med meg debatten på Hjerleid og Lom, særlig var det debatten i Lom jeg savna, og dette ble rippa opp i igjen av GD med et oppslag fra baker’n i Lom. Den som aldri har vært i Lom bør ta turen dit, om ikke anna for å smake på brødet som føres der på bruket, evt. bollene, kakene and so on. Detta føler jeg at var noe jeg gikk glipp av, så vurdert å dra på en omvendt harrytur dit.

Hva resultatet i det faktiske valget angår… så er jeg særs misfornøyd med at Rødt ikke kom inn på Stortinget i år. Likevel klarer jeg på en merkverdig måte å glede meg over at det antall stemmer Erling Folkvord fikk i Oslo i år, ville vært mange nok stemmer til at vi ville kommet inn for 4 år siden, så fullstendig fiasko var det ikke. Bare litt uheldige omstendigheter rundt. I Oppland ble det mer eller mindre status quo i oppslutning, og det er ikke bra nok. Likevel er det godt å se at vi ikke hadde en stor tilbakegang som følge av taktisk stemmegiving.

Så, sånn alt i alt, skal jeg ikke klage – nå er neste mål kommunevalget på Lillehammer i 2011, hvor vi skal sikre to mandater med god margin og i tillegg prøve å vinne et tredje, evt. et fjerde om målinger tilsier det. Men framgang er viktigst, om den så er liten. Revolusjon æ’kke et prosjekt man snekrer over natta!

Boligbobla som sprakk…

Vel, den har ikke sprukket enda. Men før eller senere vil det si skikkelig pang, jo lenger vi venter, dess høyere vil smellet bli. I følge statistisk sentralbyrå bruker gjennomsnittsfamilien over 31 % av sin inntekt i dag på bolig, mot ca 15 % i 1973. Tallene var noenlunde de samme også i 1958 som de var i ‘73.

Med andre ord, når FrP snakker om kostnader for folk flest, så burde de snakka om boligkrisa vi har her i landet. Ikke at markedet så ut til å stagnere, men at markedet vokser alt for raskt! Prisstigningen på bolig har vært på utfattelige 300 % siden 1990. Samtidig har produksjonskostnadene i bygging vært nærmest uendra. En anna del av utviklinga som er verdt å merke seg, er at etter at finanskrisa slo inn, økte produksjonen av eneboliger, mens den for boligblokker stuper. Dette vil neppe bidra til at andelen av inntekt som går til boligkostnader vil gå ned de nærmeste åra.

Rødt krever at det blir fart i sosial boligbygging, at Storting tar ansvar og bygger ut tilstrekkelig antall studentboliger og at statens institutt for forbruksforskning (SIFO) blir tatt seriøst når de sier at man trenger 8900 som enslig for å leve et ok liv.

Det er uakseptabelt at enkeltentreprenører skal få herje fritt og styre boligmarkedet etter eget ønske, denne sektoren må også tilpasses at det finnes grupper som ikke har råd til å være med på en evig oppadgående priskarusell. Om ikke næringen nå også tar høyde for sosial boligbygging, eller regjeringen m/ Storting gjør det for dem, så vil boligbobla sprekke når vi som er født på 80-tallet skal gjøre inntok som boligkjøpere og nyetablerte. Karusellen stopper kan stoppe gradvis og pent, eller fort og brutalt. Stortinget og byggentreprenører er ansvarlige for den finanskrisa som vil oppsto om de velger å stoppe fort og brutalt.

Om boligpriser, indeksregulering av studentlån og litt om skatt…

På tampen av 2008 gikk Norsk Studentunion (NSU) ut med både ris og ros til den sittende rødgrønne regjeringa. En satsing på studentboliger er oppløftende sammenligna med utviklinga man hadde under 4 år med Høyre, KrF og Venstre, men på langt nær nok. I skrivende stund står et femsifra antall studenter fortsatt uten bolig. Det trengs langt flere studentboliger for å nå regjeringas mål om at 20 % av studentene skal kunne få studentbolig gjennom samskipnadene.

Regjeringa skrøt også av at de hadde fått tilbake indeksregulering av studentlånet, som Kristin Clemet fra Høyre nekta studentene, slik at det fulgte prisstigninga i samfunnet og studentene skulle få bedre råd. Det er i alle fall et hull i planene om indeksreguleringen, og det er til gjengjeld stort. Om man tar utgangspunkt i SSB sine tall for prisvekst fra 1990 så kan man se at fram til dags dato har boligprisene gått opp langt mer enn hva som er gjennomsnittet. Når en så stor, og også stadig større, andel av lånet fra Lånekassen går til bolig, så kan man ikke kun se på løsningen med indeksregulering. La oss foreta et tankeeksperiment; Man skal leie en bolig nå og tar sikte på å fornye leiekontrakten årlig med markedsjustering av prisnivået. Når markedsverdien av utleieboliger øker mer enn gjennomsnittlig prisvekst, vil en stadig større andel av en students økonomi gå til nettopp håndtering av husleie. Antallet utleieboliger i Norge ligger langt bak langt på vei alle land vi sammenligner oss selv med. Hvordan kan da forskningsministeren og de rødgrønne være fornøyde med en situasjon hvor studentenes økonomi svekkes fra år til år, dog i et lavere tempo enn hva som var tilfellet under forrige borgerlige regjering?

Dette er kanskje ikke det du forventer å høre en på venstresida rope høyest om: endring av eiendomsskatten! Alle har rett på tak over hodet og bør ikke måtte skatte for å ha én bolig. Skattetrykket bør ikke justeres ned, men skattebyrden må omfordeles. Bolig nummer to bør eiendomsskatten skrus opp på, for å gjøre det mindre attraktivt å spekulere i leiemarkedet. En hytte over 200 m2, bør ikke kunne føres opp som hytte – det er større enn et husbankenhus, og bør da skattes som en bolig nummer to. Antar dere forstår hvor jeg vil med denne oppramsingen?

Dette vil gjøre det lettere for vanlige folk i hverdagen, i tillegg vil det trolig boligprisene komme ned på et nivå hvor det følger en naturlig priskurve som harmonerer med KPI. Vi trenger en mer progressiv beskatning, hvor folk flest betaler mindre og hvor forvaltere av boligkapital ikke lenger skal kunne diktere prisene i boligmarkedet.

En stemme til Rødt, er en stemme mot å måtte stå med lua i hånda og tigge bolighaier om husrom!

99 grunner…

Hver dag fram mot valget gir Rødt deg en god grunn til at Rødt trengs på tinget!

40 dager igjen til valget folkens, det betyr altså at jeg skal komme med ytterligere 40 betrakninger om ting og synse på mitt vis om så mangt.

I dag tok jeg et par kaffe med en kamerat, og vi snakket løst og fast om norsk politikk. Alt fra temaer som studentboliger og boligpriser generellt til temaer som borgerarrest og voldtekt ble diskutert. Det samme ble også personvernet. Alle disse temaene vil bli omtalt på bloggen de nærmeste dagene, ikke nødvendigvis i den rekkefølga, men litt ettersom hva jeg finner for godt.

Med andre ord, stay tuned.

Fremskrittspartiet må svare velgerne om EU!

FrP sier de ønsker folkeavstemning rundt norsk EU-medlemsskap hvis det blir en betydelig endring i folkets mening. Dette sier null og niks om hvorvidt FrP ønsker å støtte en søknad etter valget. Så lenge FrP først er villige til å debatten om man får ja-flertall på målingene, kan man jo spekulere i hva FrP egentlig mener om spørsmålet. For min del lukter det ja-synspunkt.

Så vil FrP støtte en EU-søknad med et fortsatt nei-flertall?
Eller stiller FrP seg i en posisjon sammen med resten av ja-bevegelsen og velger å vente på “bedre tider” i frykt av å tape en tredje folkeavstemning om norsk medlemsskap?

FAEN TA DERE, PC-forhandlere!

Noen ganger blir jeg frustrert, noen ganger blir jeg lei – nå er jeg oppriktig forbanna! Nå har jeg tilbrakt en hel kveld og lest side opp og side ned og fram og tilbake, googla til øya ble store og røde (no pun intended), og det viser seg å være helt jævlig umulig å finne en noenlunde brukbar student-pc til en noenlunde pris uten at jeg er nødt til å kjøpe en bedriten lisens til Vista (eller SuSeLinux for den saks skyld).

Bakgrunnen for at dette gjør meg så jævlig forbanna, er fordi jeg har nøkkel til XP Pro, som jeg synes er mye mer ålreit, jeg vil ikke ha et OS som spiser hele prosessorkrafta mi, og fordi jeg rett og slett synes Windows Vista er rævva. Jeg synes Windows 3.11 var et langt bedre produkt fra Microsoft. Hvorfor kan jeg ikke selv få lov til å velge å ikke betale de hundrelappene Vista koster og bruke lisenser jeg allerede har?

Høyresida snakker om valgfrihet for individet og venstresida snakker om folkestyre – ikke pengestyre.

Hvorfor kan jeg ikke få velge fritt på dette området? Hvorfor er det greit at Microsoft skaffer avtaler med leverandører slik at jeg blir tvunget til å kjøpe et produkt jeg ikke vil ha? Svar meg på det!

Dette er ikke verdens største sak, men jeg vil faktisk velge slike ting sjæl fordi det angår kun meg hva slags programvare jeg bruker til å skrive mine bloggposter på!

Første politiker som tar opp saken i Stortinget og faktisk engasjerer seg i det, skal få ei valgfri kake av meg. Og om vedkommende er FrP’er så skal jeg ikke putte gift i kaka likevel. Ei oppriktig og takknemmelig kake som takk for hjelpa utloves herved til den som gidder å ta tak i det.

Om den marxistiske pressen…

Onar Åm har nå satt i gang hylekoret om den marxistiske pressa. Vel, han trekker fram sine eksempler, jeg trekker fram NA24 (eller E24 som det nå kalles), DN, Hegnar Online osv. Det er en avis/nettavis som passer alle. Hadde norske journalister vært de marxistene Onar Åm insinuerer, så hadde de ikke via kjendiser så mye plass! Kjendiser er en ting som tar fokus vekk fra overskrifter om at Stein Erik Hagen er en gjerrig og grådig, usympatisk og slesk unnasluntrer (mitt syn). Det ville vært mer fokus på hvor lite de rikeste betaler i skatt og på dårlige arbeidsvilkår. Sånn er det ikke. Den norske mediejungelen er nyansert takket være pressestøtte, så om man bare vil prøve, så finner man noe man selv finner som passende nyhetskilde.

Det som skremmer meg i posten hans er siste avsnittet;

PS: for de som er lei av at verden domineres av sosialister og sosialdemokrater både på høyre- og venstresiden finnes det et politisk alternativ, nemlig Det Liberale Folkepartiet som stiller til valg i Oslo, Rogaland og Hedmark.

Hva er planen til DLF??? Likvidering av journalister som er til venstre for hva de mener er greit? For man ikke politisk vedta at media skal bli som partier ønsker. Dette høres da svært lite liberalt ut!

Svensker mer arbeidssomme enn nordmenn? Get a grip!

“Norske arbeidsgivere spør spesifikt etter svensker når de skal ansette nye folk”

Gry Ljøterud i Manpower trekker fram servicenæringen, bygningsbransjen og helsesektoren som områder hvor svenskesuger i særlig grad er utbredt.

Det blir også sagt at unge svenske arbeidstakere jobber til de stuper når de får norske lønninger. Klart at de gjør det! Hadde faenmeg jeg gjort også om jeg hadde fått tilbud om en jobb hvor jeg tjente 20 kr ekstra i hjemlandsvaluta. En svenske med eksempelvis 80 kr i timen i Norge, vil i svenske kroner tjene 100 kr i hjemlig valuta. Da hadde jeg også bodd rimelig lugubert og jobba rævva av meg! Klart det er motiverende! Jeg klandrer ikke unge svenske arbeidstakere for at de vil komme hit å jobbe! Jeg skjønner dem jævlig godt, hadde jeg hatt mulighet til noe lignende og hadde jeg selvfølgelig gjort det i 2 mnd for å lette på livet som student resten av året.

Men selv om dette er fint for unge svensker, som for tiden skal ha større vansker enn unge nordmenn med å få seg jobb. Eneste bærer det med seg ganske mye drit på kjøpet, som da blir norske problemer. Problemet med mange arbeidsledige unge flyttes fra Sverige til Norge! I tillegg til at færre unge nordmenn får jobb, så får arbeidsgivere muligheten til å tvinge unge nordmenn og svensker til å underby hverandre for å få jobben. Dette fører i sin tid til at det allmenne lønnsnivået i den spesifikke næringa presses ned, og også begynner å presse de som er hakket eldre ut i samme situasjon. Vi vil bli tvunget inn i en nedadgående lønnsspiral, og vernet for arbeidstakere vil med stor sannsynlig også presses på veien nedover. Sosial dumping, som regjeringa har uttalt at ikke skal forekomme, har oppstått og ingen gjør noe med dette problemet. Jeg er for å ha unge svensker her som jobber jeg, men da skal dette skje på norske lønns- og arbeidsvillkår! Det er ikke alltid tilfellet.

Erfaringer fra Gardermoen, viser at svenske arbeidstakere ikke organiserer seg den korte perioden de er i Norge. Svarene som går igjen er ting som at uansett snart skal tilbake til Sverige, at det er for dyrt, at det er lite for dem å hente på å være fagorganiserte i Norge,

“at de er fornøyde med å få under tariff, siden det er mer enn hva de tjener på å ikke jobbe i Norge.“

Denne utviklinga svekker fagbevegelsen, og med det også folk flest sine arbeidsvilkår. Rettigheter som er opparbeida gjennom hundre år svekkes av trykket om å underby hverandre, og dette er en tendens som ikke kan fortsette.

EUs tjenestedirektiv har gått gjennom i Stortinget, og det direktivet tilrettelegger og langt på vei oppfordrer til å gjennomføre mer av praksisen med svensker, bare til utrolig mye lavere kostnader. En rumensk bartender er trolig fornøyd med mindre enn hva svenskene er, og da er det rumenerne som er de med høyest arbeidsmoral. Folk flest får svekka lønns- og arbeidsvilkår av slikt, FrP stemte for å innføre tjenestedirektivet = FrP er ikke et parti for folk flest!

FOLK FLEST KAN TAPE HVA VÅRE FORELDRE, BESTEFORELDRE OSV. HAR JOBBA FRAM, HVIS LANDET FÅR MER FRP-POLITIKK PÅ ARBEIDSLIVSFRONTEN!

You can leave your clothes on…

Jan Thomas beklager seg over at han ikke spille på Norway Cup sitt kjendislag, og jeg kan jo i og for seg forstå hvorfor han ikke spiller når vi får høre hvilket plagg han kunne tenke seg å spille i – trusa. Kanskje greit de minste på turneringa slipper det synet, og det er nok en del litt eldre som også er glade til.

Ellers verdt å merke seg at Jenny Skavlan klarte det utrolige, hun scora uten at noen så det – WOW, med den farta må hun nok på landslaget! DRILLO – supplering av troppen!

Om noen nå trodde bloggen skal bli et sted for sladdernyheter, drøm på nytt. Det bare nærmer seg valg, og det vil bli en del valgrelaterte oppdateringer, forsøksvis på daglig basis f.om. 1. august t.om. valgnatta og et par påfølgende dager. Sånn sett er det nesten så jeg håper Jan Thomas stikker seg fram i media, såfremt han snakker om alt anna enn valget, selv vi politikere kan bli møkkalei valgpraten.

Løgnen om frigjøring av afghanske kvinner.

Etter invasjonen av Afghanistan var en av tingene George W. Bush trakk fram kvinnefrigjøring. Afghanske kvinner var nå fri. BULLSHIT! I en rapport om hvorvidt FN-resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet var satt ut i livet i Afghanistan blir innsatsen langt på vei slaktet. Det heter seg i rapporten i delen fra den norske basen at:

«Det generelle synspunktet var at kvinners situasjon ikke var del av mandatet»

«Kunnskapsnivået om resolusjon 1325 er svært lavt. Ingen av de som er intervjuet på basen, verken sivile eller militære, kjente innholdet av resolusjonen».

«Situasjonen for kvinner var ikke inkludert i informasjon eller oppgaver gitt til det sivile personellet på basen fra de norske departementene eller fra den norske ambassaden»

Afghanske kvinner har ikke fått det tryggere etter invasjonen. Når en kvinne som blir mishandlet ikke får hjelp av soldater som bivåner det hele, fordi man frykter mannen skal “tape ansikt” er det ikke et spørsmål om hvem som får beskyttelse. Kvinner i Afghanistan har faktisk ikke mer beskyttelse og trygghet nå enn hva de hadde under Taliban, altså er situasjonen låst på null!