I går gikk Nobelprisvinner Muhammad Yunus opp på talerstolen og sa at Grameen Phone skulle bli et sosialt forretningsforetak og at Telenor skulle selge seg ned. Torbjørn Jagland var en av de første som klappet for dette, sjokkerende nok.
Først og fremst må jeg gjøre det klart at jeg har veldig troen på mikrokredittopplegget til Muhammad Yunus, det er ikke det jeg har tenkt å hakke på. Derimot må jeg si at det er skuffende hvordan Telenor har oppført seg her, selv om de på en måte kun er et offer for systemet.
Greit, Telenor spilte ei sentral rolle for å få Grameen Phone dit selskapet er nå, men nå har de tjent inn hva de investerte med ganske heftige renter. Om verdens fattige skal kunne komme ut av fattigdommen, må vi i vesten gi slipp på noen av våre verdier. Selvfølgelig vil dette gjøre vondt for aksjekursen til Telenor ettersom Grameen Phone er verdt mye, men noe må ofres for at verdens fattige skal få et bedre liv.
Problemet ligger likevel i systemet og tankesettet her i vesten. Vi setter økonomisk vekst i vesten framfor humanitær vekst i fattige deler av verden. Vi sier at vi vil hjelpe verdens fattige, og sender penger nedover ukritisk. Men å gi dem noe som faktisk vil skape verdier, neida.
Grameen Phone til folket, ikke til Telenor.
2 Kommentarer
Kommentarer som RSS TrackBack Identifier URI
Kommentér




Det er jo faktisk akkurat det samme hvis vi selger ut telenors andel, det de derimot burde gjøre er å være vennelige og selge ut til markedspris, selv om det ikke vil lønne seg på sikt. Ja, det er ikke snilt.Det er derimot ikke veldedighet og heller ikke urimelig å forlange av et privatselskap
Om jeg ikke husker alt for feil, Håvard, noe jeg tviler på at jeg har, så har staten en eierandel på rundt 55 % i Telenor… Privat selskap og privat selskap fru Blekastad.
Staten kan kjøpe opp de jævla aksjene og gi dem til Grameen Phone, ypperlig bistand som faktisk kan hjelpe!
Ellers er det jo utrolig egoistisk og latterlig dårlig hukommelse innblanda her. Det er jo bare 30 år sia vi selv bygde oss opp på samme måte med utenlandsk kapital slik Grameen Phone har gjort. Skal vi være kjipere enn de som hjalp oss opp?
Jeg synes i alle fall ikke det!
Bistand kan ikke måles i hvor mye du gir, men hva som kan utrettes med det du gir. I dette tilfellet håper jeg på handling, og at Grameen Phone tilfaller de fattige.