også i politikkens verden. Om ting hadde vært som de var for litt over et år siden, hadde jeg nok mest sannsynlig oppholdt meg på Gardermoen under landsmøtet til SV og fått kjeft av Kristin Halvorsen og Øystein Kåre Djupedal. I stedet har jeg vært på regionsårsmøtet til Oppland og Hedmark Rød Ungdom som ble arrangert på Lillehammer.Det verste må vel være at jeg føler meg mer hjemme nå. Politisk sett føler jeg at jeg ideologisk kan slå meg til ro og kjempe SAMMEN med et moderparti i stedet for å kjempe MOT et moderparti slik jeg måtte den gang jeg var aktiv i SU.
Vi vedtok et par uttalelser som vil bli postet på denne bloggen i løpet av uka, man må spre godbitene utover.
Ellers har jeg blitt landsstyrerepresentant for Oppland RU, så nå kan revolusjonen komme. Jeg er klar.
SISTE: Mine dypeste kondolanser til de ideologisk tro i Sosialistisk Venstreparti, og særlig i Sosialistisk Ungdom, som de neste to årene må stri med en høyreavviker ved navn Bård Vegard Solhjell som ny nestleder. Jeg hadde et håp om at Sosialistisk Venstreparti kunne utvikle seg mer i retning av venstre ved Ingrid Fiskaa, men den gang ei. Nok en gang, mine dypeste kondolanser.
4 Kommentarer
Kommentarer som RSS TrackBack Identifier URI
Kommentér




takk, send penger til asylmottak istedet for blomster..
Er ikke helt sikker på om jeg trekker koblinga…
Men pytt, selvfølgelig skal penger gis til noe viktig framfor blomster! Slik sier seg da vel selv?
Det ligger jo i korta at vi er uenige i vår analysa av både su/sv og ru/rv/…rødt!
Men det skyldes sikkert mest at vi er uenige politisk, ikke minst om hva som realistisk er både mht endringsomfang og kan hende også idealtilstand.
…uten at vi har fått drøftet dette så mye.
Gratulerer som lnadsstyrerepresentant, uansett!
Tror du har rett i det, Aksel.
Jeg tror nok ikke ønsket vårt om idealtilstanden er så altfor stor, greia er vel mer hvordan vi skal komme dit og hvor lang tid vi kan la oss selv bruke på ferden.
Vi har ikke fått drøfta dette så mye, og det beklager jeg. Vi har vært for lite flinke til å faktisk sette oss ned og diskutere hva vi jobber i retning av. Det er et av problemene som kjennetegner venstresida, vi er mot det, det og det, men har liksom ikke noe alternativ som vi er for. Vi vet ikke hvor vi vil, kun hvor vi ikke vil.
Takk for gratulasjonen, jeg skal gjøre det jeg kan for å trekke den politiske dagsorden til venstre. Så sånn sett har vi som mål å kjempe den samme kampen i tida framover.
Fienden er på ytre høyre. Den skal senkes først!