Nordlendingens inntogsmarsj.

Først av alt vil jeg si beklager overfor Tymi siden jeg unnlot å poste dette tidligere i uka.
Forklaringen er meget enkelt, jeg valgte å spille RED ALERT 2 i stedet, av ren nostalgi og bombevilje.

Som mange sikkert allerede har forstått, denne posten er dedikert til den minoriteten som kjemper hardest for nasjonal selvstendighet (selv om de er avhengige av norske trygdeoverføringer for å holde kjeft og overrepresentasjon i det norske storting for å bli hørt), jeg snakker selvfølgelig om NORDLENDINGEN!

Nordlendingen er et spesielt vesen. Ikke bare har de påført norske tv-tittere som liker landslagsfotball en ny spiller å skjelle ut (Gamsten), de har et Tippeligalag som heter Tromsø etter landsdelens største tettsted, og jammen har de ikke etter mye akk og ve tatt steget opp i Norges øverste divisjon med nok et lag, Bodø/Glimt, som er oppkalt etter det nest største tettstedet i landsdelen. Det er altså ikke bare i grunnlovsgivende forsamling at dette folkeferdet er overrepresentert.

Det siste kan ha noe med denne gruppens forhold til beskjedenhet og selvgodhet å gjøre. Ingen som nordlendingen ville titulert som “søring”, “søringjævel”eller “søringhælvete” (med unntak av kanskje noen trøndere) ville satt seg rolig og fornøyd på et kjøretøy fra Oslo Sporveier foran kamera(t) i denne tilstanden (se tilfeldig valgt illustrasjonsfoto under).

Selve fenomenet Nord-Norge, nordlendingens vugge, ble først omtalt som et strategisk begrep av den norske komponisten Ole Olsen på et møte i Nordlendingenes Forening først i 1894. I likhet med lignende organisasjoner i Spania (Herri Batistuna og ETA) og Irland/Nord-Irland (Sínn Fein og IRA) finnes det også en væpna fløy av denne bevegelsen. Kjært barn har mange navn, dette har ingen. Det har versert en myte om at de har blitt kreative nok til å kalle seg den nordnorske frigjøringshæren, disse påstandene er hverken bekreftet eller avkreftet. På bildet under ser vi et eksempel på nordlending som river en vegg, da trygda ikke strekker til for å kjøpe eksplosiver.

Landsdelen Nord-Norge byr på mye spennende, også den eneste markante urbefolkningen i Norge, samer. Disse kjennetegnes gjerne ved festlige kostymer i mange farger, ganske ulikt personen på bildet over (fargene til tross), det heller mer mot våre bunader her i sør. For en nordlending vil trolig dette kunne oppfattes som en fornærmelse, da nordlendingen anser seg, i mange tilfeller, søringen kulturellt overlegen. På tross av nordlendingens overlegenhet, er den byen i verden hvor det bor flest samer den norske hovedstaden, Oslo. Uttrykk på samer som bor i Oslo, eller i enkelte tilfeller også sør for polarsirkelen, er det mindre sjarmerende begrepet “Judasnording”. En judasnording kan ofte gjenkjennes på sine intense forsøk på å erklære sin kjærlighet til “søringer” og et dypt og inderlig ønske om annerkjennelse som gode mennesker. Se klippet under fra 6:00.

Nordlendingens forhold til liv og død er sterkt varierende. Om en sjark går ned er det katastrofe i verden, men bare fordi man er glad i sjarkene – mannskapet er mindre betydningsfullt. For en ekte nordlending finnes det ikke noe himmel og helvete, noe som har ført enkelte grupper nordlendinger med mindre håndbagasje har falt for fristelsen og lar Erich von Daniken forklare hvordan apene kom til jorda og krysset seg med apene (eller hadde en one-night-stand som vi kjenner det i dag).
Utifra bildet til høyre tyder mye også på von Daniken hadde rett, med hederlige unntak her og der i det vi i dag kaller Nord-Norge.

Nordlendingens fysiske form er gjenstand for mang en livlig debatt. Det være seg innleggene fra Morten Gamst Pedersen, Helga Pedersens krumspring i maktens korridorer eller den generelle medisinske tilstanden til nord-norske landsmenn. Som vi ser på bildet til venstre, er nordlendingen overkommelig å forenkle. Nordlendingens fysiske attributter er som sagt, forenklet på dette bildet, men det gir oss likevel et noenlune innblikk i hva livet nordpå bidrar til av særegne mutasjoner.

Grunnet lav tilgang på variert kosthold har nordlendings hjerne en tendens til å innta joikakakekonsistens etter en diett bestående av reinskjøtt, sprit, øl, tobakk og kaffe. Denne dietten har også ført til ei særdeles vel utviklet kjeftesmelle og en anstendig ølvom som er grei å ha når vinteren kommer der nord. Vinteren i nord er også særdeles kald og resultatet er at brystvortene fryser og blir stive, sånn rent i tillegg til at hjertet fant det lurest å gjøre søring av seg og satte inn et stykke gråstein. Det nærmeste du medisinsk kommer hjertevarme hos en nordlending er hans trygdebok- ofte et kort med bedre dekning enn hva man skulle forvente av folk fra fylker som har en arbeidsledighet høyere enn egoet til ekte og ranke venstreintellektuelle.

“Nordlendingen er på veg,
akta deg!”

6 Kommentarer

Kommentarer som RSS TrackBack Identifier URI