Tror følelsen min når jeg nå skal skrive om dette temaet, er noenlunde den samme som det et pinnsvin skal krype over E18 etter å ha tråkka i en skikkelig Hubba Bubba - jeg skal inn på urørte stier og fallhøyden blir dermed jævlig stor!
I dag skal jeg nemlig blogge litt om håndball, ikke bare om håndball, men håndball hvor INGEN norske er med!
Håndball er jo på en måte litt morsomt språkmessig. Krevende idretter som fotball, ishockey og tennis refereres til og skilles kjønnsmessig ved at det femininiseres og svekkes ved å legge til dame/kvinne. Nå mener jeg ikke at det er svekkende med ordet dame/kvinne, men at fokuset flyttes over på spørsmålet om kjønn. I håndball derimot, har vi for vane å snakke om håndball, og herrehåndball. Likevel blir ikke ordet herre et, selv om man skulle tror det, maskuliniserende uttrykk, men det motsatte. Det er i en svekket form, selv om folk nekter for at dette er en femininisering av språket. Men for å ta eksempler fra oppveksten, gutter skulle spille fotball, jenter håndball. Gutter som spilte håndball var jenter. Dette tvinger guttene inn i en snever forhåndsdefinert kjønnsrolle, en kvinnelig kjønnsrolle.
Jeg er mot hele prinsippet om kjønnsroller og ønsker å brekke ned hele det opplegget der. Kjønnsrollene finnes, og de skal bort. Noen vil kanskje si det er et skritt fram å feminisere gutter, og det skal jeg være enig i. Men ikke på den måten som det gjøres i håndball, hvor de tvinges inn i en bipolar kjønnsrolle! Det er fram et skritt og to tilbake! Et skritt fram for å bryte med en kjønnsrolle men to tilbake for å havne i en ny og regne det som framskritt.
Dette handler ikke om at kjønnsrollemønsterert er verre for gutter, absolutt ikke. Det denne posten handler om, er at ordet herre her blir brukt som en feminiserende form og at det å være herre i seg selv er svekkende i denne sammenhengen. Det er et interessant språklig momentum.
Men det denne posten egentlig skulle handle om var faktisk håndball, ikke bare feministisk tenking rundt temaet nå i disse VM-tider. Det som egentlig var tanken bak før feminismen grep som gjennom posten, var å skrive om det pågående håndball-VM og særlig gårsdagens kamp mellom Frankrike og Angola. VG må jo sies å være heldig med hvordan de framstiller resultatet, i en kamp hvor hjemmelaget tapte 27 - 29 for Angola. Den afrikanske viljen avgjorde! er tittelen VG presterer å slenge opp. Jeg tror ikke man kan ville noe 110 %, så det må vel heller være manglende fransk vilje om viljen er det sentrale her. Flakseseier vil også være en bedre karakteristikk av kampens utfall, eller var kanskje Angola bare bedre enn Frankrike i går? Uansett, det er knakende likegyldig. Posten ble på mange måter bedre slik den ble.
Ingen kommentarer
Ingen kommentarer enda.
Kommentarer som RSS TrackBack Identifier URI
Kommentér
