Det er vel kun noen grunneiere og senterpartister som kan sippe over dette, eller nei. Det kan de jo strengt tatt ikke på lang sikt. Uansett, jeg snakker om verningsvedtaket ang. Trillemarka.
Mye kan sies om saka, det er et klart overgrep mot lokaldemokrati og de lokale grunneierne, men når alternativet er en ødelagt klode og ting settes i perspektiv er det hele et lite offer i den store sammenhengen.
SV vil nok påberope seg dette som deres store seier i regjering, noe de kan gjøre med rette. Jeg skal være av de første til å gratulere SV, og da særlig SU, med en god jobb i denne saka og gi dem kudos for å holdt ut så lenge som de har gjort.
Likevel, jobben hadde ikke kommet om SV og SU hadde jobba alene. Mye av æra ligger hos
miljøbevegelsen, og da særlig hos Natur og Ungdom og Ingeborg Gjærum, organisasjonens nyvalgte leder. Noen vil kanskje si at jeg har vært slem mot henne i valget av bilde, men de som husker Mongstadsaken vil kanskje være enige når jeg sier at dette er av de vakreste bildene tatt i norsk offentlighet siden årtusenskiftet. Tårene som Ingeborg Gjærum her felte, var tårene som mange av oss som bryr oss om miljøet ønsket å felle i samme øyeblikk. Hun gråt for en samlet miljøbevegelse, for en ny generasjon - over en politisk sak. Der andre brølaper som Kurt Oddekalv, Steinar Lem og Fredric Hauge hadde ropt det de klarte, sto Ingeborg Gjærum og viste en følelse.
Jeg skal innrømme noe, året 2007 var mitt siste år i Natur og Ungdom. Jeg var vel med i rundt 3 år, men følte til slutt at jeg ikke hadde tiden til det i tillegg til Rød Ungdom og Ungdom mot EU og fant det like greit å overlate kampen til noen som hadde kreftene til
det. Min kamp for miljøet er bedre tjent i partiet. Uansett folkens, meld dere inn i Natur og Ungdom. Ingeborg trenger flere!
Nok en gang, Ingeborg. Gratulerer.
Ingen kommentarer
Ingen kommentarer enda.
Kommentarer som RSS TrackBack Identifier URI
Kommentér
