Et år passert, hva så egentlig?

Røyken fra rakettene har lagt seg, magen består atter av mer magesyre enn alkohol, nye nyttårsløfter er brutt og vi skriver 2008 i stedet for 2007? Har vi ikke gjort alt dette, utenom å skrive 2008 og vært seriøse, tidligere? Har vi ikke vært på grøftefylla nyttårsaften og påstått at vi skulle slutte å røyke for så å falle for fristelsen 5 minutter over midnatt?

Svaret gir seg selv, nå som ting er kommet på avstand er vi tilbake i den vanlige tralten som vi hadde i 2007 og som vi trolig også kommer til å bevege oss i om nok et år. Men det at vår erfaring gir oss et inntrykk av at vi ikke kommer oss framover, viser det større perspektivet at vi gjør det. Rom ble ikke bygget på en dag, for å bruke det klassiske bildet. Sakte, men like fordømt sikkert, beveges kloden vi deler med alt mulig rart (f.eks. amerikanere, franskmenn, trøndere og sveitsere) i den retningen vi ønsker. Eller?

Er det sånn at flertallet bestemmer? Er det sånn at verdens fattigste får være med på å dirigere hvordan kloden skal utvikles? Er ugla i skogen eller fisken i havet gitt stemmerett? Lytter vi til klodens egne signaler? Eller styres det hele av kapitalkrefter, ofte representert ved feite, hvite og gamle menn?  Det ultimate bildet på dette må for nordmenn være cellulosefabrikken til en viss herr Lorentzen, også kjent som den norske kongens svoger, som han lovlig hadde kjøpt fra 60-tallet og utover. Jada, det er vel bare tilfeldig at Brasil i samme periode var styrt av et 19-årlangt militærregime som helt sikkert ivaretok indianernes rettigheter i området han har startet fabrikken sin. Det er vel bare tilfeldig at dette regimet ble kalt et “moderat militærdiktatur” av vestlige makter når det beviselig fengslet og torturerte opposisjonelle og til og med tok livet av over 400 av dem. Rene tilfeldigheter. Det har ingenting med kapital- og våpenmakt å gjøre, det er bare tilfeldig at mindretallet overkjører flertallet så grundig.

Dette er nå lenge siden, og Lorentzen husker vel ikke de uniformerte mennene som sannsynligvis tok betalt litt utenom det vanlige for å selge ham litt jord som han kunne starte fabrikk på. Og han kunne da ikke holdes ansvarlig, etter alle disse årene, fordi avfallet fra celluloseproduksjonen hadde forgifta grunnvann, elver og skoger langt pokkerivold. Folket fikk vel ikke så mye å si den gangen den rike nordmannen kom og kjøpte skogene deres.

Men det var den gang, de siste 20 årene har Brasil sett en forbedring i levekår for de som har minst. Dette har særlig skjedd under den venstreorienterte president Lula, og landets fattigste kan se lysere inn i framtiden i det året den brasilianske grunnloven feirer sine 20 år. Lorentzen, kravet fra folket er klart og tydelig. Dra hjem og ta gifta de med deg!  Ingen ville sett dette komme i Brasil for 20 år siden, langt mindre for 30 år siden. Brasil er, på tross av langvarig motstand, på vei tilbake på folkets hender. De viser at kampen nytter. Selv om det tar tid.

Kampen fortsetter også inn i det nye året, selv om det føles nyttesløst, fordi vi vet vi skal lykkes – kanskje vi kan se tilbake på dette øyeblikket om 20 år? Godt nyttår!

2 Kommentarer

  1. Trøndere er ikke noe å sammenligne med Amerikanere! Særiøst!
    Men resten av innholdet likte jeg.

  2. Jeg sier jo faktisk ikke at dere er dyr… Bare rare… Kan jo føye til på lista over rare; bergensere, nordlendinger og siddiser.


Kommentarer som RSS TrackBack Identifier URI

Kommentér