“Israel ønsker fred”
I alle fall var det påstandene til Siv Jensen når hun dro på besøk til Israel i forrige uke. Sånn sett kunne det vært spennende om hun fortsatt sitter med det inntrykket i dag, da er hun i alle fall blind, døv, dum og i det hele tatt!
Bakgrunnen for dette er gårsdagens uttalelser fra viseforsvarsminister Matan Vilnai, som sier med det tydeligste språk mulig for en israelsk toppolitiker hva han ønsker for palestinerne;
I og for seg virker ikke dette som det drøyeste her i verden å si, men om man går inn på hva det hebraiske ordet “shoah” har blitt brukt som betegnelse på de siste 60 årene, under hele eksistensen til den israelske stat, blir det brått mer interessant - “shoah” har nemlig blitt brukt som lite annet enn betegnelse for en anna tragisk historisk hendelse “Holocaust”. Ord blir fattige.
En ting er å bruke det ordet for å betegne noe annet enn Holocaust, det bidrar bare til å svekke den historiske betydningen av ordet. Slike ord kaster man ikke løst rundt seg, selv om informasjonsrådgiverne til den israelske regjeringen nå prøver å moderere uttalelsen til å bety katastrofe, på tross av at ytterst få, om noen, har brukt det på den måten på dette nivået etter WWII.
Å se dette som en enkeltstående uttalelse fra israelske toppolitikere er ille nok, men det fører seg dessverre inn i en rekke av slike uttalelser. Israels hærsjef Dan Halutz uttalte til El Pais 28. juli 2006 før bombinga av Libanon at han ville
“bombe landet 20 år tilbake i tid.”
Noe som i seg selv er en svært drøy uttalelse med henvisning til sist Israel bomba Libanon til småbiter.
En så aggresiv holdning som skinner igjennom i disse utsagnene vitner lite om fred, eller hva synes du Siv?
Ingen kommentarer
Ingen kommentarer enda.
Kommentarer som RSS TrackBack Identifier URI
Kommentér
