På tampen av 2008 gikk Norsk Studentunion (NSU) ut med både ris og ros til den sittende rødgrønne regjeringa. En satsing på studentboliger er oppløftende sammenligna med utviklinga man hadde under 4 år med Høyre, KrF og Venstre, men på langt nær nok. I skrivende stund står et femsifra antall studenter fortsatt uten bolig. Det trengs langt flere studentboliger for å nå regjeringas mål om at 20 % av studentene skal kunne få studentbolig gjennom samskipnadene.
Regjeringa skrøt også av at de hadde fått tilbake indeksregulering av studentlånet, som Kristin Clemet fra Høyre nekta studentene, slik at det fulgte prisstigninga i samfunnet og studentene skulle få bedre råd. Det er i alle fall et hull i planene om indeksreguleringen, og det er til gjengjeld stort. Om man tar utgangspunkt i SSB sine tall for prisvekst fra 1990 så kan man se at fram til dags dato har boligprisene gått opp langt mer enn hva som er gjennomsnittet. Når en så stor, og også stadig større, andel av lånet fra Lånekassen går til bolig, så kan man ikke kun se på løsningen med indeksregulering. La oss foreta et tankeeksperiment; Man skal leie en bolig nå og tar sikte på å fornye leiekontrakten årlig med markedsjustering av prisnivået. Når markedsverdien av utleieboliger øker mer enn gjennomsnittlig prisvekst, vil en stadig større andel av en students økonomi gå til nettopp håndtering av husleie. Antallet utleieboliger i Norge ligger langt bak langt på vei alle land vi sammenligner oss selv med. Hvordan kan da forskningsministeren og de rødgrønne være fornøyde med en situasjon hvor studentenes økonomi svekkes fra år til år, dog i et lavere tempo enn hva som var tilfellet under forrige borgerlige regjering?
Dette er kanskje ikke det du forventer å høre en på venstresida rope høyest om: endring av eiendomsskatten! Alle har rett på tak over hodet og bør ikke måtte skatte for å ha én bolig. Skattetrykket bør ikke justeres ned, men skattebyrden må omfordeles. Bolig nummer to bør eiendomsskatten skrus opp på, for å gjøre det mindre attraktivt å spekulere i leiemarkedet. En hytte over 200 m2, bør ikke kunne føres opp som hytte – det er større enn et husbankenhus, og bør da skattes som en bolig nummer to. Antar dere forstår hvor jeg vil med denne oppramsingen?
Dette vil gjøre det lettere for vanlige folk i hverdagen, i tillegg vil det trolig boligprisene komme ned på et nivå hvor det følger en naturlig priskurve som harmonerer med KPI. Vi trenger en mer progressiv beskatning, hvor folk flest betaler mindre og hvor forvaltere av boligkapital ikke lenger skal kunne diktere prisene i boligmarkedet.
En stemme til Rødt, er en stemme mot å måtte stå med lua i hånda og tigge bolighaier om husrom!
No Comments Yet
Ingen kommentarer ennå
Kommentarer som RSS TrackBack Identifier URI
Kommenter
