Oppsummering av valgkampen…

Ja, denna oppsummeringa kommer lenge etter at de fleste har gått hjem fra “festen”. Det er en grunn til det. Om noen små timer skal regjeringskabalen legges opp, og media spekulerer i vildens sky om hvem som skal være ditt-og-datt-ministere.

For å ta utgangspunkt i GD på nett, spekuleres det i at Rigmor Aaserud fra Oppland skal bli ny fornyings- og administrasjonsminister. For min del virker det merkelig at SV prioriterer  dette departementet bort, ettersom Heidi Grande Røys har gjort en knalljobb med å gjøre embetsverket mer tilgjengelig for vanlige folk, jeg vil også trekke det så langt som å si at hu er SVs minister som best har fronta SV-politikk. Uansett, resultatet av at Aaserud får en taburett i regjeringa, blir at den gladjenta på høyre side blir stortingsrepresentant. Bloggforfatteren tar lokalavisa på alvor og stiller seg langt fram i rekka av gratulanter.

Dagbladet slår seg også løs med spekulasjoner om regjeringssammensetninga, og slår fast at hele 7 nye statsråder skal inn i regjeringa. Hvor mange av disse som strengt tatt kan kalles nye er jo et tema som sikkert kommer til å bli diskutert en del i tida som kommer, men lista finnes i alle fall her. Sigbjørn Johnsen som ny finansminister, Grete Faremo som forsvarsminister og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen som samordningsminister er jo navn de fleste av oss har hørt før, og Dagbladets politiske redaktør Marie Simonsen slår til med en uvanlig treffende kommentar om at dette;

“likner mer mer en mimrefest for Gro enn en ny regjering”

Jeg skal ikke si meg uenig i dette. Også her spekuleres det i tidligere nevnte Aaserud som ny minister for fornyings- og administrasjonsdepartementet. I tillegg omtales også SVs Audun Lysbakken som en het kandidat som likestillings- og integreringsminister med referanse til omtale av kaballegginga som TV2 morer seg med. Om så skulle vise seg å være tilfellet om noen timer, vil dette føre til at nok en lovende ungjente får stortingsplass, nemlig Gina Barstad fra Hordaland som man kan se til venstre i margen, treffende nok. Gratulerer, med forbehold om at Dagbladet for en gangs skyld treffer blink med sine anslag.

Hos VG derimot, som også har lekkasjer å støtte seg på, kan ingen av de to omtalte unge representantene føle seg trygge på å møte mye i Stortinget. Her er ikke Aaserud nevnt i regjeringskabalen, og heller ikke Audun Lysbakken kan føle seg trygg på å bli likestillings- og intregreringsminister, i følge VG må han finne seg i nåværende statssekretær i arbeids- og inkluderingsdepartementet, Libe Rieber-Mohn, er kandidat til et eget integreringsdepartement. Om så skjer vil det fort gjøre vondt for SV å sitte i en regjering hvor AP har roret om integreringspolitikken og Rieber-Mohn skal utøve denne makta.

Da skal jeg ikke si så mye mer om regjeringskabalen enn at jeg håper at SV velger å dumpe forskningsminister Tora Aasland, og ikke fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys. Jeg lurer jo selvfølgelig på hva det er meninga at samordningsministeren skal gjøre, men det har NRK en forklaring på;

“Denne posten er en såkalt konsultativ statsråd som ikke har et departement, men som blant annet kan være en stedfortreder for statsministeren når han er borte. Samordningsministeren skal kunne lede forhandlinger i regjeringen og avlaste statsministeren”

Tilkallingshjelp kalles det vel strengt tatt i privat sektor…

Men nå min personlige oppsummering av hvordan JEG syntes MIN valgkamp gikk i år; De av dere som ikke var mer interesserte enn at dere leste kjapt gjennom min gjennomgang av enkelte taburetter i regjeringskabalen og litt synsing om det, skal få slippe å lese lenger, men for all del, gjør det om dere føler for det.

For å starte med det første, skoledebattene, så tør jeg si meg ganske fornøyd i år. Greit nok gikk vi ikke skyhøyt opp, men det er noe med dette om å sette seg reelle mål og snakke om ting man faktisk er opptatt av, så får billig sprit og Mullah Krekar være viktig for de det er viktig for. Vi gikk fram 0,9 % i Oppland, fra 2,5 til 3,4, som jeg slettes ikke synes er så ille. Vi endte som partiet med 4. mest framgang, og det er jo fint det også. Tatt i betraktning at man nasjonalt sett gikk fram 0,5 %, fra 4,3 til 4,8, så er det det all mulig grunn for meg til å takke øvrige debattanter som var i aksjon for Rødt under skolevalget i år. Men til noe jeg synes var trist i år, jeg fikk ikke med meg debatten på Hjerleid og Lom, særlig var det debatten i Lom jeg savna, og dette ble rippa opp i igjen av GD med et oppslag fra baker’n i Lom. Den som aldri har vært i Lom bør ta turen dit, om ikke anna for å smake på brødet som føres der på bruket, evt. bollene, kakene and so on. Detta føler jeg at var noe jeg gikk glipp av, så vurdert å dra på en omvendt harrytur dit.

Hva resultatet i det faktiske valget angår… så er jeg særs misfornøyd med at Rødt ikke kom inn på Stortinget i år. Likevel klarer jeg på en merkverdig måte å glede meg over at det antall stemmer Erling Folkvord fikk i Oslo i år, ville vært mange nok stemmer til at vi ville kommet inn for 4 år siden, så fullstendig fiasko var det ikke. Bare litt uheldige omstendigheter rundt. I Oppland ble det mer eller mindre status quo i oppslutning, og det er ikke bra nok. Likevel er det godt å se at vi ikke hadde en stor tilbakegang som følge av taktisk stemmegiving.

Så, sånn alt i alt, skal jeg ikke klage – nå er neste mål kommunevalget på Lillehammer i 2011, hvor vi skal sikre to mandater med god margin og i tillegg prøve å vinne et tredje, evt. et fjerde om målinger tilsier det. Men framgang er viktigst, om den så er liten. Revolusjon æ’kke et prosjekt man snekrer over natta!

No Comments Yet

Ingen kommentarer ennå

Kommentarer som RSS TrackBack Identifier URI

Kommentér