I morra er det atter tid for at ‘Enga skal spelle ball uti Europa, mer presist til det som referes til som betegnes som europeisk fotballs bakgård; Øst-Europa. Landet heter Armenia, og laget, FC Mika holder til i hovedstaden Yerevan. Stort sett mer er det ikke å si om klubben, anna enn at de har en tidligere Real Madrid-reserve som er langt over middagshøyden og en kineser med et opphold i Manchester United bak seg.
Med 1-0 fra kampen på Ullevaal blir det tøft å gå videre, men takket være bortemålsregelen, hva armenerne viste av kvalitet i forrige kamp og hva Vålerenga får til på en bra dag skal det bli avansement og gresk billigsalg på europacup-plasser. Det ikke bare skal, men i praksis MÅ det bli avansement om ikke sesongen skal bli noe anna enn da lyspærene på Valle gikk. Europa blir der noe kan oppnås noe denne sesongen.
NrK testa i si tid supportergrupper i Norge, og ga særlig ros til Vålerengas supportere for sansen for selvironi på vegne av lagets prestasjoner. Vi står sammen med gutta på gresset uansett hvor lite de måtte oppnå, hvor de måtte oppnå noe og ikke minst NÅR de oppnår noe. La oss huske på det; Vi var der for Mos når han oppnådde noe på søndag, det ironiske var bare at han oppnådde altfor mye mot oss. Jeg skal innrømme å ha vært blandt de første som lo og vitsa om at vi brukte laget bak oss på tabellen fra i fjor som farmerklubb, så godt beramma var vi i angrep foran denna sesongen. Klart det er bittert nå, det er alltid lett å være etterpåklok, men vi får trolig tilbake en bedre spiss til neste år.
Det har jo ikke bare vært elendighet så langt denne sesongen heller, om vi tenker etter og leter for å finne lyspunkter. Strandberg har etablert seg som en midtstopper av god Tippeligastandard, og Muri har fått sin første, og fortjente, gratisbillett til A-landskamp. Ogude har vist at han er latterlig god på den klassiske kortleken “52 plukk opp” (eller var det 52 gule?), og en enda bedre midtbanekriger. Håvard Nielsen har tatt nivået og fortsetter å imponere, alderen tatt i betraktning. Ellers er det verdt å nevne at hverken månen til Hirchfeldt eller Shelton har vokst nevneverdig, og at Bojan har fått noe som kan minne om kondis.
Så til tross for en pinlig norgescup-exit, en seriestart med skader som ville sendt alle lag utenom Sogndal lenger ned på tabellen, og at vi har ei utfordring i Østerled i morra, er det jo ting å glede seg over. Ballen er fortsatt rund, FIFA har ikke gjort noe mer med ideen om 3×30 minutters omganger, og seriegull er tross alt ikke helt utafor rekkevidde. Det er langt unna, men det er da jaggu også siste serierunde. Og igjen, laget blir sterkere neste år- det er det eneste som betyr noe, for som vi alle veit ender jo verden 21.12.2012, og da med Vålerenga som seriemester fra 2012 til evigheten!
